Offentlig-privat partnerskap, BioNTech, moderna, curevac, covid-19, coronavirus, vaksine:
20200320AD
BTM Innovations, Apeiron, SRI International, Iktos, antivirale medisiner, AdaptVac, ExpreS2ion Biotechnologies, pfizer, janssen, sanofi,

I 16. mars kunngjorde Europakommisjonen at den tilbød 80 millioner euro for å støtte det tyske selskapet CureVac for å få fart på arbeidet med koronavirusvaksinen. Denne informasjonen vises dagen etter at tyske regjeringskilder sa at Donald Trump-administrasjonen lette etter en måte å få tilgang til denne potensielle vaksinen. Betyr dette at det bare er ett selskap som jobber med en løsning som er så viktig for menneskeheten? WHO (World Health Organization) publiserer data om 13 slike selskaper på sine nettsteder, og Global Data-databasen indikerer 30 institusjoner som jobber med dette emnet. Så er det noen sjanser for et raskt middel for problemene våre? Djevelen er alltid i detaljene.
Offisielt er det bare ett selskap - American Moderna - som har gått gjennom en klinisk forsøksfase der vaksinen testes på mennesker. Tester utføres i USA ved Washington Institute of Health Research i Seattle. En så rask utvikling av en potensiell vaksine er enestående og var mulig fordi forskere kunne bruke erfaringen med koronavirus som forårsaket SARS- og MERS-epidemier. Til tross for rekordstort arbeid, selv om vaksinen viser seg sikker og effektiv mot viruset, vil den ikke være tilgjengelig på minst et år.
Alle andre aktører som ønsker å utvikle en vaksine mot coronavirus er for tiden på det mest avanserte prekliniske stadiet. Det prekliniske stadiet er forskning i laboratorier og dyr som bare kan føre til vaksinasjon på omtrent halvannet år. Det er vanskelig å si hvem som vinner løpet om vaksinen, men de største sjansene er ikke oppstarter, men store farmasøytiske selskaper.

Det tyske selskapet CureVac samarbeider med en offentlig institusjon med base i Oslo, den såkalte Koalisjon for beredskap mot epidemier (CEPI). De jobber med en mRNA-basert vaksine. I likhet med den amerikanske giganten Moderna mRNA, ønsker CureVac å bevise at mRNA-vaksiner vil bli utviklet og produsert raskere enn tradisjonelle vaksiner, og har til hensikt å gå til fase I-kliniske studier tidlig i sommer.
Som CureVac - det tyske selskapet BioNTech, som utvikler mRNA-vaksiner mot kreft og influensa - er gjenstand for et potensielt samarbeid med den farmasøytiske giganten Pfizer for å utvikle en vaksine mot Covid19-viruset. Sanofi og Janssen samarbeider med American Biomedical Advanced Office for Research and Development (BARDA) og er også på et preklinisk stadium.
Mange mindre prosjekter er også i gang. Mandag ble 7 millioner euro av subsidier under Horizon2020-programmet tildelt det danske offentlig-private konsortiet: bioteknologiselskaper ExpreS2ion Biotechnologies og AdaptVac. Konsortiet har til hensikt å starte en klinisk fase I / IIa-studie for vaksinen innen 12 måneder.

Selv om de tidligste vaksinene kan være i preklinisk fase fram til sommeren, vil regulatorer trolig trenge ett til to års human testing for å sikre at vaksinen er trygg og effektiv. Etter å ha fått godkjenning, kan selskaper begynne å produsere og distribuere vaksinen i kommersiell skala, noe som også tar lang tid. Oppsummert ser verden den godkjente Covid-19-vaksinen bare rundt midten av 2121.
Det viser seg imidlertid at vaksinen ikke er den eneste frelsen. Mange selskaper forventer å utvikle nye antivirale medisiner eller tilpasse nåværende eksperimentelle medisiner for å bekjempe det nye viruset. Dette er en vanskelig oppgave fordi virus, i motsetning til bakterier, gjemmer seg i våre egne celler. Dette betyr at medisiner som stopper viruset oftere påvirker cellene våre, noe som kan forårsake bivirkninger.
Det parisiske selskapet Iktos som driver med produksjon av medisiner ved hjelp av kunstig intelligens, startet samarbeidet med det amerikanske kjemiselskapet SRI International. Målet med samarbeidet er å utvikle nye antivirale medisiner for behandling av Covid19 og andre typer virus. Det østerrikske bioteknologiselskapet Apeiron startet en fase II pilot klinisk utprøving av et kandidatlegemiddel mot Covid-19 i slutten av februar. Proteinlegemidlet har allerede fullført fase I og II-studier i behandling av akutt lungeskade og forventes å fungere ved å etterligne proteinet som coronavirus binder seg under lungeangrep. det er også mange prosjekter som har som mål å endre bruken av godkjente antivirale medisiner i behandlingen av Covid-19. Dette har fordelen at sikkerheten til legemidlet allerede er kjent og kan nå markedet raskere. Forskere fra Göttingen og Berlin, Tyskland, undersøker for tiden potensialet av kamostat mesylat - et stoff som er godkjent i Japan for behandling av pankreatitt.

http: //www.e-manus.pl/